Velkommen og takk for maten

Til et formelt middagsselskap er "velkommen til bords-" og "takk for maten"-talene obligatoriske. Den første holdes av verten eller vertinnen, mens takk for maten-talen holdes av den gjesten som har hatt vertinnen til bords. Dette er korte og konsise taler, og det er viktig å huske at man taler på vegne av noen eller noe. En velkommen til bords-tale kan for eksempel holdes på vegne av familien.

Den som holder takk for maten-talen, snakker på vegne av gjestene. Disse talene står man fritt til å sløyfe i mindre formelle selskaper. Generelt bør vertinnen gjøre det klart for sin bordkavaler om hun ønsker takk for maten-tale, selv om intet er mer hyggelig enn at gjesten selv intuitivt reiser seg når alle har spist opp desserten. Klassisk etikette tilsier at vertinnen skal legge sin serviett til høyre for tallerkenen når hun ønsker takk for maten-talen, men dette er en skikk få kjenner. Er det et selskap med bare menn eller damer, holdes takk for maten-talen av den som sitter til venstre for vertinnen, eller til høyre for verten.

Takk for maten-tale holdes tradisjonelt bare hvis det er blitt holdt velkomsttale. Ordinære taler kommer etter at hovedretten er blitt servert. Ønsker gjestene å ta ordet, bør de ha forsikret seg om at alle har fått smake på maten, så ikke hovedretten blir kaldere enn nødvendig. De nordiske taleskikkene er ikke vanlige sydover i Europa. Hvis man har fått vertinnen til bords i England eller Frankrike og plutselig reiser seg for å takke for maten, vil nok selskapet bli noe overrasket.