Taler ved barnedåp

Ved et dåpsselskap er det vanlig med flere taler. Noen av disse talene er, eller bærer preg av å være takketaler. Takknemlighet ovenfor faddere og foreldrene. Dette er både den høytidlige- og følelsesmessige rammen rundt hedersgjesten, dåpsbarnet selv.

Talerekkefølgen:

• Vertskapet ønsker velkommen til bords

• Faren/moren takker fadderne

• Eldste fadder taler for barnet

• Den som har vertinnen til bords takker for maten

Det er selvsagt lov å holde flere taler. De kan rettes mot foreldrene og eventuelle besteforeldre, men de er ikke obligatoriske.

Velkommen til bords

Når alle står eller sitter ved plassene sine, gjøres dette ganske enkelt ved at moren eller faren reiser seg og takker alle for at de kunne komme til (barnets) dåpsselskap. Det kan informeres om praktiske opplysninger som hva som skal serveres, hva som er alkoholfritt og for eksempel at alle må holde av plass til kaken etter måltidet. Siste ord kan være "velbekomme!". Det er ikke uvanlig at alle skåler med hverandre når man er blitt ønsket velkommen.

Foreldrenes tale

Tradisjonelt skulle barnets far tale på vegne av moren og ham selv. I dag er det ikke kjønnsroller som avgjør hvem som holder denne talen, men er mer et valg ut i fra personlige preferanser og praktiske hensyn. Man kan f.eks. dele oppgavene der den ene ønsker velkommen til bords, og den andre holder foreldrenes tale. Den av foreldrene som holder talen skal rette den hovedsaklig mot fadderne, som skal hjelpe til med oppdragelsen av barnet og tre støttende til hvis foreldrene skulle falle fra.

Talen skal være personlig, og fadderne bør nevnes ved navn. De bør på vegne av familien takkes for at de har villet påta seg ansvaret over å være fadder. Selv om alle er inneforstått med det, kan taleren godt nevne at fadderne riktignok ikke skal ha noen formelle plikter, men at de er blitt valgt fordi foreldrene er sikre på at nettopp de uansett vil følge dåpsbarnets utvikling frem mot konfirmasjonen og voksen alder.

Hvis barnet er oppkalt etter noen i familien, kan man komme inn på dette i talen og uttrykke håpet om at det ikke bare er navnet, men også noen av de mange gode egenskaper som nå gar i arv. Uansett om navnet kommer innen, eller utenfor slekten kan man fortelle litt om hvordan navnet ble valgt og om dets opprinnelse og betydning. Her kan det ligge historiske eller vittige poenger som det kan spilles videre på uten at det blir en gravalvorlig kulturhistorisk forelesning av det. Tonen i en dåpstale skal være lett og lystig. Til slutt utbringes det en skål for fadderne, gjestene og dåpsbarnet.

Eldste fadder

Neste taler ute er eldste fadder (eller en annen fadder hvis dette ikke passer). Til å begynne med skal vedkomne taler takke foreldrene for den tillitten han/hun og de øvrige faddere er blitt vist, og utrykke sitt ønske om at de i fremtiden vil kunne vise seg verdig denne tilliten.

Det er hyggelig om den talende fadder sier noen ord om foreldrene, og at de, sammen med dåpsbarnets eventuelle søsken, utvilsomt vil bidra til å gi dagens hovedperson en trygg og harmonisk tilværelse. Eventuelle poeng taleren skulle ha angående barnets navn burde avtales med foreldreparets taler slik at man unngår gjentagelser. Talen avsluttes med i en skål, både for dåpsbarnet og stolte foreldrene.

Selv om dette betraktes som aftenens hovedtale, bør heller ikke denne være lengre enn et par tre minutter. Tonen skal også her være lett og hyggelig.

Skulle også andre faddere og gjester ha lyst til å si noe etter dette, er det helt i orden. Men det bør gjøres kort, og helst være av det muntre slaget.

Takk for maten

Takk for maten talen er absolutt ikke påkrevet, men en hyggelig avslutning av måltidet. Som vanlig konsentrerer denne talen seg om maten, og en hyllest til den som har laget den i stand. Et dåpstema kan selvsagt passe inn her, men må brukes med varsomhet; man må huske at alt som skal sies om denne dåpen, skal allerede ha vært sagt ved dette punktet. Hold talen kort og vittig.