Den kristne dåpen

Døperen JohannesHensikten med den kristne dåpen er at barnet skal bli tatt opp i det kristne trossamfunnet. Det er derfor et av de viktigste kirkelige sakramentene. For de troende er dåpen nødvendig for å oppnå frelse og salighet.

Mange tror også at dåpen er nødvendig for å få et navn, men navngivningen har egentlig ingenting med dåpsritualet å gjøre. Denne misforståelsen skyldes trolig at barnets navn etter dåpen ble skrevet inn i dåpsregisteret som kirken førte. På engelsk bruker man betegnelsen Christian name om fornavn. Christian name er det navn som ble sagt ved døpefonten. Betegnelsen skriver seg fra dåpsritualet - the christening. I dag har imidlertid folkeregisteret, og ikke kirken, ansvaret med å administrere folks navn i Norge.

Det finnes ingen faste regler for når et barn skal døpes, men de fleste gjør det i rimelig tid etter fødselen. Tidligere, da barnedødeligheten var høy, ble barnet døpt så snart som mulig, ofte i en såkalt nøddåp, for sikre at barnet oppnådde frelsen. Dåpen meldes fra til kirken i god tid, og det er naturlig å velge sin lokale menighet. Både navn og faddere bør være valgt når dåpen meldes. Dåpshandlingen finner som oftest sted i forbindelse med høymessen på søndager, men det er også mulig å døpe på en hverdag. Dette må avtales på forhånd med presten.

Ler mer: Kirken